Ønsker økt videreforedling av norsk tre

Jørgen Tycho. Foto: Privat.

Jørgen Tycho. Foto: Privat.

– Det er et paradoks at vi eksporterer kvalitetstømmer til Europa samtidig som etterspørselen av treelementer øker formidabelt i Norge. Dette synliggjør store muligheter for nasjonal verdiskaping. Skal landet bli konkurransedyktige i fremtiden må vi bygge opp en velfungerende verdikjede med økt grad av videreforedling, sier arkitekt og gründer Jørgen Tycho.

Tycho reagerer på at Norge eksporterer førsteklasses tømmer til Europa som videreforedles til byggevarer, og importeres tilbake. Nå etterlyser han økt fokus på videreforedling av norsk tre med utgangspunkt i en helhetlig strategi hvor skog- og byggenæringen i større grad arbeider sammen.

Som gründer i den nyoppstartete massivtreprodusenten Massiv Lust, vet Tycho hvor skoen trykker. Selskapet har bygget opp en fabrikk i Luster i Sogn – i massivtre – der man lager krysslimte massivtreelementer. Massiv Lust trenger trevirke av høy kvalitet som man finner rikelig av i Norge.

Markedet vokser
Tycho er deltaker på Den nasjonale konferansen for trearkitektur, der man i år setter fokus på trearkitektur og skolebygg – et marked Tycho opererer i. Han ser selv at etterspørselen etter prefabrikkerte treelementer øker, og at tallene taler for seg selv. I perioden 1992 til 2012 økte importen av prefabrikkerte huselementer fra Europa med 785 prosent (!) i følge Norsk treindustri´s Trendrapport fra 2013, og av dette er rundt regnet 70% rene trebaserte bygningselementer.

– Det norske markedet har tatt av og ligger åpent for de som har konkurransedyktige produkter og pris sier Tycho.

– I Norge vokser marked for prefabrikkerte treelementer. Det har sammenheng med blant annet en offentlig satsing på tre til bygg, som vi nå ser effektene av. Nå kommer det nye skoler, barnehager, næringsbygg, studentboliger og andre offentlige bygg i tre. Mange kommuner har dette som sin strategi, blant annet i Bergen og Trondheim. Privatmarkedet vokser også, med småhus og hytter. Dessuten kommer det store og nye muligheter med tre innen rehabilitering av eksisterende bygningsmasser i byer og tettsteder, sier Tycho.

– Bruk av tre og prefabrikkerte treelementer til rehabilitering av eksisterende bygningsmasser kommer for full fart. Dette fordi bruk av prefabrikkerte treelementer og tre generelt gir fordeler man ikke har med betong. Betong er komplisert ved rehabilitering av større bygg, både teknisk og i selve byggeprosessen. Bruk av treelementer gjør prosessen enklere og løsningene mer fleksible. Påbygg i flere etasjer med tre gir et helt annet vekt/styrke forhold enn med stål og betong, og derav mindre behov for ny fundamentering, samtidig som man trenger ikke stoppe bybildet over lang tid ved rehabilitering da elementene kommer som ferdige moduler. Dette mener han kan gi et positivt samfunnsmessig kostnadsbilde. Et annet eksempel er Obos-blokkene fra etterkrigstiden i Oslo, de trenger rehabilitering og vedlikeholdsbehov. Der vil prefabrikkerte løsninger gir store fordeler for eierne i forhold til etterisolering, seier han. 

Norge kan bli akterutseilt
Tycho mener det er mange årsaker til at Norge står i fare for å bli akterutseilt innen treforedlingen til bygg: Det er nedgangstider i Europa og mange av produsentene vi konkurrerer med dumper prisene for å holde hjulene i gang. Selv om det norske markedet er lite, er blikket rettet mot oss – fordi her er det vekst og fordi her har vi tradisjon med å bygge i tre. Dessuten har Norge sovet i timen når det gjelder utvikling av landbasert infrastruktur, samt at rammevilkårene for å drive med tre og transport av tømmer i Norge er dårligere enn EU-landene, sier han.

Etter andre verdenskrig satset Norge på skog og hav, med blant annet skogreisningstiden etter andre verdenskrig, men dette endret seg på 70-tallet. Mens nasjonens fokus var oljeindustrien stoppet utviklingen i skognæringen opp. Konsekvensen har blitt en foreldet maskinpark og gjengrodde skogsveier. Nå gjøres det mye håndarbeid som øker kostnadene, sier Tycho.

Trærne derimot stoppet ikke å vokse, og store deler av skogen er nå hogstmoden og kommer til å være det i overskuelig fremtid. Tilstanden i dag er at en tredjedel av Norge er dekket av skog og hvor store deler er hogstmoden skog. Vi har samtidig en årlig tilvekst som er tre ganger større enn hva som tas ut, og dette fremstår som et stort potensiale.

Tycho peker på at situasjonen i Sverige er forskjellig fra i Norge. I nabolandet rustet man opp skogsindustrien. De har ikke hatt olje og sitter i dag igjen med god infrastruktur, brede skogsveier og moderne sagbruk i fullskala og følger hele verdilinjen fra skog frem til ferdige bygg. I tillegg har Sverige dispensasjon fra EU for subsidier som gir skogsindustrien bedre konkurransevilkår gjennom en nasjonal transportstøtte ordning. Han stiller spørsmål ved hvordan man kan hugge i Nord-Sverige, sende det til Sør-Sverige for viderefordeling, og returnere det nordover for salg over norskegrensen, og allikevel være rimeligere en norskprodusert virke på det norske markedet.

– Frakt innenlands i Sverige er subsidiert, noe som skaper ulike konkurransevilkår mellom landene. Denne vridningen mener Tycho norske myndigheter må finne tilsvar på, sier han.

Utilsiktede negative effekter
I mangel på helhetstenkning, der man ikke ser hele verdikjeden i sammenheng, kan det oppstå utilsiktede negative effekter, selv der tiltakene og intensjonene er de beste. Vi ser det i virkemiddelapparatet. Der man prisverdig ønsker å bidra til norsk innovasjon og økt verdiskaping ved bruk av tre i større bygg, øker man samtidig etterspørsel. Gang på gang ser vi at utenlandske leverandører vinner de beste anbudene. I dag er materialene til de fleste større prestisjefulle byggene i tre levert av utenlandske leverandører.

– Det er veldig bra med incentiver til gode signalbygg, men vi må tenke helhetlig slik at virkemiddelapparatet også bidrar til at norsk næringsliv kan bygge opp kompetanse og teknologi, slik at Norge i fremtiden kan bli konkurransedyktige. I vårt tilfelle prefabrikkerte løsninger i tre basert på norsk kvalitetstømmer. Vi trenger en fullskala, velfungerende produksjonslinje fra skogen til bygget. Men det er lite vilje til dette bl.a fordi små private aktører forstålig nok er redde for å gå på økonomiske smeller. Derfor bør dette være en oppgave for virkemiddelapparatet. Samtidig trengs det store investeringer fra villige og fremtidsrettede investorer.

Mulighetens land
Tycho mener Norge er mulighetenes land, med lange tradisjoner og kultur for bruk av tre i arkitektur. Dessuten har landet mye seintvokst, sterkt og hogstmodent tømmer som er mer ettertraktet enn det man finner i de hurtigvokste industriskogene andre steder i Europa. Men han sender ut følgende oppfordring:

– Det bør etableres en holistisk tilnærming til hele verdikjeden og settes inn helhetlige tiltak for å øke videreforedlingen. Dette vil kunne bidra til at norske bedrifter blir konkurransedyktige og gi økt nasjonal verdiskaping, sier Tycho.